Storslagen Eikemo(ro)

Det ble mest skjemt, men også en passe stor dose alvor i Eikemos opptreden foran et lydhørt publikum. Bærebjelken i Eikemos repertoar er Jacob Sande og Per Sivle, de to vestlandsdikterne som man ikke trenger å være født på vestsiden av fjellene for å ha glede av, selv om noen falt av i svingene da Eikemo tok på seg dialekthatten for fullt. Det ble en vandring i Sandes liv og tekster, mens Alfred Janson kompet på trekkspill og humret i bakgrunnen.
Kveldens første store latterdør åpner kom med Hans E Kincks "Den nye kapellanen", historien om den avsindige familien lengst inn i dalen som var så nysgjerrige. Eikemo levde seg inn i rollefiguren på en imponerende måte.

Allsang
I "Mellom bakkar og berg", som Eikemo mente er den sangen flest nordmenn kan best etter nasjonalsangen, ble publikum med på en rungende allsang. Selv holdt ikke Eikemo alltid tonen like rent og godt, men tok igjen så det monnet i innlevelse og følelse.
Bien Ole Skuespilleren valgte å legge inn et par alvordsord om livet før han naturlig nok fulgte opp med "Så lenge skuta kan gå" av Taube.
Mer svensk opp i all vestlandskinnigen ble det også i P.C Jersilds tekst om bien Ole, riktignok i en sterk bearbeidet Hardangerversjon. Her tok Eikemo virkelig av i stor skuespillerkunst, med sitt one man show om livet i bikuben. Jon Eikemo uttalte i forkant av forestillingen  at han i hele sitt arbeid har forsøkt å bevege folk.

Til latter og til ettertanke
Vi er rimelige sikre på at det godt voksne publikumet på Brandstrup ble beveget så det holdt fredag kveld.


Anmeldelse av Pål Andreassen.