Det var forfriskende å oppleve Ole med band etter mange år med To Rustne Herrer og soloforestillinger.
Med drevne ulver fra jazz og ur-rocken var bandet så bra at hovedpersonen selv virket ydmyk fra tid til annen. Høy snittalder både på og foran scenen, men viriliteten i en konsert med mange tekster om å sette seg på den siste reis og kvitte seg med skyld var det ingenting å si på. En herlig levende ”livets predikant”-forestilling med sanger som ”En bøtte med lys”, ”Jeg hadde tenkt”, ”Merkelige Mira”, ”Syng og vær glad”, ”Alltid en dråpe igjen” og ”Si farvel til mamma”.
Ole Paus var uvanlig kontant. De gikk rett på mange av sangene uten hans vanlige humoristiske meningsytringer. En sjelfull reise med Norges ypperste visepoet i godt driv fra åpningen ”Mitt lille land” til avslutningen ”Innerst i sjelen” halvannen time senere.
Musikerne Rune Arnesen, Sveinung Hovensjø, Halvard Kausland og Per Kolstad hadde en tyngde og følelse i kompet som frembrakte Steely Dan-følelser. Flere ganger fikk jeg følelsen av at jazzen har gått glipp av en stor artist i Ole Paus. Men de største øyeblikkene var ikke jazza og ikke hans egne. Tolkningene av De Lillos ”Kokken Tor” og Dumdum Boys ”Splitter pine” var verdt inngangspengene alene!
Drammens Tidene
Johnny Andreassen
GerhardseneBarn består av:
Sveinung Hovensjø –Bass, Per Kolstad –Tangenter, Rune Arnesen –Perkusjon og Halvard Kausland –Gitar.
Skriv ut artikkelen